Noen ganger blir jeg nysgjerrig på om du fremdeles husker måten vi tilbrakte barndommen sammen. Jeg lurer på om du savner de gangene vi tilbrakte helgene ute, løp, spilte gjemsel og hadde piknik ved treet huset. Jeg lurer på om du er takknemlig for at vår uskyld ikke ble ødelagt av teknologi. Jeg lurer på om du også er en av de menneskene som elsker å si at du er en baby fra 90-tallet.

Jeg lurer alltid på om du husker øyeblikket da vi traff puberteten, og når vi så annerledes på hverandre. Fordi hjertet mitt av og til får meg til å ville huske.



Jeg husker første gang da vi plutselig ble sjenerte overfor hverandre, og visste at noe brygget. Jeg husker dagen da vi innrømmet våre spesielle følelser. Jeg husker hvordan du stammet, og hvordan jeg fikk panikk over avsløringene våre.



Jeg husker hvordan jeg skrøt da skolekameratene drillet oss, da vi gikk til kantina sammen. Jeg husker hvordan du klemte hendene mine for å forsikre meg om at vi kommer til å gå bra. Jeg husker hvor stolt av meg du var, hver gang jeg vant en pris i fritidsaktiviteter eller når jeg testet en prøve.



Jeg husker hvordan vi i utgangspunktet vokste opp side om side.

Jeg ser tilbake på alle de gode tingene vi delte - første kyss, første dans, første 'Jeg elsker deg', første date, første offentlige visning av kjærlighet. Men jeg prøver å ikke huske hvordan vi falt fra hverandre, måten vi ble kalde på, og hvordan kjærligheten minket. For det er ikke slik du skal huske din første kjærlighet.

hvordan du gjør store livsendringer

Du skal huske din første romantikk som den opplevelsen da du innså at kjærlighet er mer enn bare en kjemisk reaksjon - det er mer enn vitenskap. Det er en følelse at du noen ganger ikke har ord å forklare. Det er en følelse som er forvirrende, men likevel vakker.

Og jeg velger å huske min første kjærlighet på den måten. Jeg velger å huske deg på den måten.

Jeg brukte flere år på å skrive om deg, snakke om deg til notatbøkene mine, og ønsket at de ville gi meg svar om hvorfor vi ikke ordnet oss. Jeg brukte noen måneder på å fundere på om jeg skulle forklare meg selv og overbevise deg om å være i et forhold med meg igjen. Jeg brukte tusenvis av sekunder på å savne deg, ømme om tanken på deg og håpe at jeg kunne berøre deg igjen.

Men det var nesten et tiår siden.

Det ville være dumt å fortsatt holde seg til denne følelsen, til deg, til ideen om oss. Det ville ikke være fornuftig å bruke flere netter på å tenke på deg. Mitt sinn er blitt utslitt for å ønske en fremtid sammen. Hjertet mitt er blitt lei av å vente på deg.

romantiske ting å gjøre for jubileum

Så her er jeg, sukker, skriver, minner om og skriver deg mitt endelige brev.

Vi viste seg ikke å være alt jeg håpet på, men det stemmer. Jeg svelget allerede sannheten om at vi egentlig ikke var ment for hverandre. Vi var bare to stjerner som kolliderte på et bestemt tidspunkt, for å lære leksjonene vi kunne ta i fremtidige forhold. Jeg hadde en utrolig tid med deg, og jeg håper at du gjorde det også.

Jeg ville ikke vært den jeg er akkurat nå hvis det ikke var for din kjærlighet.

Så for siste gang ønsker jeg å fortelle deg hvor glad jeg er der du er akkurat nå. Jeg er fornøyd med livet du leder. Jeg er stolt over valgene du har tatt. Jeg er glad du er fornøyd med personen du er i et forhold til. Jeg er glad for å se at du fremdeles er nær foreldrene dine. Det gleder meg å vite at det går bra med deg.

Så for siste gang vil jeg fortelle deg at jeg endelig lar deg gå.

Jeg vil ikke lenger besøke siden din når jeg er ensom. Jeg vil ta farvel med all ønsketenkning som levde i hodet mitt i årevis. Jeg vil ikke la meg sitte fast med minnene våre. Og jeg kommer helt videre.

Men for siste gang ønsker jeg å fortelle deg at selv om vi ikke havnet sammen - vil du alltid være min første kjærlighet.