Ingen vil elske en trist jente. Hun er verken tusenfrydene eller rosene. Hun finner ikke våren ved føttene. Hun er de melankolske tankene med et engstelig sinn. Hun finner trøst i å bruke turtlenecks for å dekke ansiktet når hun gråter. Det er hun som kommer for sent på dato fordi hun har kjørt fram og tilbake i leiligheten sin og bestemmer seg for om hun ikke vil gå. Hun kan ikke få liv til rommet med ringene av latter fordi hun er opptatt med å stirre på noe ukjent. Du kan ikke være stolt over henne som en skinnende krone du har samlet fordi hun alltid ser så utmattet ut.

Ingen vil elske en trist jente fordi hun er en evig kamp du er redd for at du vil bli tvunget til å kjempe. Hun lager problemer ut av ingenting og ingenting ut av alt. Hun er ikke spontan. Hun er ikke den som sitter ved bålen og nynner en søt melodi med hår over hele ansiktet som du forsiktig stikker bak ørene hennes. I stedet må du holde håret stramt tilbake med ansiktet over toalettsetet som oppkast over det hele.

Ingen vil elske en trist jente fordi hun ikke har det lett. Hun har en bagasje. Hun er ikke den jenta på TV du ønsker deg. Ingen dag er den samme. Ingen vet hva som vil komme i neste øyeblikk. Hun er ikke den som ser perfekt ut i t-skjorten og Calvins med det perfekte leppeparet som nipper en smoothie gjennom et sugerør. Hun er ikke din maniske nisse drømmejente. Hun bryr seg ikke om de tusen dollar som er brukt på sminke eller bortkastet medlemskap i treningsstudio.



Ingen vil elske en trist jente, fordi når du først så henne, så hun ikke trist ut. Hun hadde vel, et sterkt ansikt og en skarp tunge. Og du likte det. Du så ut til å like den kanten, men ikke så mye da hun begynte å fortelle historien sin, og du begynte å se fasene hennes. Du fikk panikk. Det vil du ikke. Du ønsker ikke å være den personen som ikke kunne gjøre henne lykkelig, selv om du var den eneste grunnen som fikk henne til å prøve å være lykkelig. Du ville ha den samme versjonen av hver historie med en side ekstra pepper. Og det gjør du ikke. Og det er greit fordi hun fortjener fjellet mens du bare er en rullestein av havet.